Hval skal til for å stoppe klimaendringene

Dominic Ali

By GRID-Arendal

March 13^th, 2020

[Read this story in English. Den norske versjonen ble først publisert av Naturpress.]

Du er kanskje ikke kjent med begrepet «blått karbon», men det vil du snart være hvis GRID-Arendal og deres partnere får det som de vil. Den norske miljøorganisasjonen jobber med innovative prosjekter med mål om å bekjempe klimaendringer. Ett av prosjektene handler om å beskytte og bevare dyr i havet og økosystemene langs kysten.

Organisasjonens arbeid ble nylig inkludert i en oppsiktsvekkende rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) om hvalens evne til å bekjempe klimaendringer. Den hevdet at å beskytte hvaler kan være enda mer effektivt enn å plante et stort antall trær for å holde karbon ute av atmosfæren.

Rapporten forklarer at i løpet av de omtrentlig 60 årene en stor hval lever, absorberer den i gjennomsnitt 33 tonn karbondioksid. Dette betyr at en enkelt hval kan lagre like mye karbon som tusenvis av trær. Når hvalen dør og faller til havets bunn tar den med seg alt karbonet den har lagret.

Hvaler bistår også i produksjonen av mikroskopisk planteplankton, som ikke bare gir mat til en rekke sjødyr, men også fanger anslagsvis 40 prosent av all CO2 produsert på jorden.

Det er åpenbart at hvaler er ikke bare er fotogene dyr.

Hval skal til for å stoppe klimaendringene

IMF-rapporten anslår den samlede verdien av de naturbaserte tjenestene som tilbys av én stor hval på mer enn 2 millioner dollar. Dette tallet inkluderer hvalens økonomiske bidrag til sektorer som økoturisme samt deres evne til å lagre karbon. Til sammen verdsatte forskningen jordens nåværende bestand av store hvaler til mer enn 1 billion dollar.

«Hvaler og alt marint liv er våre partnere i kampen mot globale klimaendringer», sier Steven Lutz, leder for blått karbon programmet til GRID-Arendal. «Å sette en pris på hvalkarbon er bare begynnelsen.»

GRIDs arbeid med blått karbon fokuserer på to forskjellige områder: «Blått karbon i havet» refererer til de utallige store og små sjødyrene som lagrer karbon, som for eksempel hval, skilpadder, til og med små krill. Det andre området er «blått karbon på kysten», som refererer til økosystemer som saltmyrer, sjøgress, tare og mangroveskoger som lagrer CO2 og tilbyr tjenester som filtrering av forurensning, habitat for liv i sjøen og beskyttede strandlinjer.

«Fordelene med begge typer blått karbon har ikke vært helt forstått før nå», sier Lutz.

Han forklarer at prosjekter fokusert på blått karbon kan løse utfordringer utover det å beskytte arter og lagre CO2. Blått karbon på kysten for eksempel, brukes allerede til å hjelpe lokalsamfunn med å generere sårt trengte inntekter på bærekraftige måter.

Lutz viser til et prosjekt GRID-Arendals partnere har gjennomført i et bygdesamfunn i Kenya for å beskytte og gjenopprette mangroveskoger. Karbonet som er bundet av samfunnsbasert bevaring av mangroveskog er sertifisert av Plan Vivo stiftelsen, og tilsvarende karbonkreditter selges til kjøpere som ønsker å kompensere for klimagassutslipp. Inntektene fra dette arbeidet går til lokalsamfunnene, slik at de kan unngå å gjøre aktiviteter som ødelegger mangroveskogene.

«Selv om disse økosystembaserte prosjektene fortsatt er relativt små, har de et utrolig potensiale. Hvis de kan skaleres opp ville resultatene være betydelige», sier Lutz.

En grunn til at denne typen prosjekter har så mye potensiale er at kystøkosystemene er bemerkelsesverdig effektive til å binde CO2. Selv om de bare står for en liten prosentandel av jordens overflateareal, kan kystøkosystemer være opptil 10 ganger mer effektive til å binde karbondioksid årlig enn andre økosystemer som boreal, temperert og tropiske skoger på samme størrelse. Kystkarbonprosjekter kan også gjennomføres i mange forskjellige regioner i verden, spesielt i de med høyt biologisk mangfold.

Prosjekter for blått karbon kan gjøre det mulig for land – spesielt utviklingsland – å gjennomføre meningsfulle, naturbaserte tiltak i henhold til Parisavtalen. Land er for tiden i ferd med å sende inn stadig mer ambisiøse løfter under Parisavtalen, og så langt har mer enn 30 land inkludert blått karbon som en del av sine klimareduksjonsplaner.

Begrepet blått karbon har begynt å få oppmerksomhet globalt. Det fikk en enestående mengde oppmerksomhet på FNs klimakonferanse i Madrid i desember, og ble diskutert på World Economic Forum i Davos i januar. Den amerikanske presidentkandidaten Elizabeth Warren omfavnet det i planen for havet som hun la frem sent i fjor.

I 2019 fullførte De forente arabiske emirater, med hjelp fra GRID-Arendal, verdens første nasjonale vurdering av politiske alternativer for å fremme CO2-lagring av marine virveldyr. Denne vurderingen viste potensialet som nye tiltak for blått karbon har for å bidra til å bevare verdens havmiljø og håndtere klimaendringer.

Fordelene med blått karbon-prosjekter kan bli enda større avhengig av prisen på karbon. IMF krevde nylig en global karbonskatt på 75 dollar per tonn innen 2030. Med en så høy karbonpris kan en enkelt stor hval bli verdsatt opp til 6 millioner dollar, og prosjekter for å binde karbon i kystsamfunn kan generere millioner av dollar.