Forbruket av olje og gass har derimot stor påvirkning på klima, en risiko Norge må ta hvis vi ønsker å fortsette og bore etter olje. Det vet finanssektoren som i større grad fremover legger klimarisiko inn i sine finansanalyser. Thina Saltvedt uttalte at dette vil gjøre mange petroleumsprosjekter i nord lite attraktive i et økonomisk perspektiv, på grunn av den høye risikoen knyttet til disse. – Etterspørselen etter olje når toppen før 2030, da er det risikabelt å investere store summer i kostbar utvinning av olje i avsidesliggende områder, sa Saltvedt.

Ola Elvestuen fra Venstre er derfor en av et voksende antall politikere som vil endre oljeskatteregimet av nettopp hensyn til den finansielle risikoen ved nye prosjekter. -Hvem skal ta denne risikoen, fellesskapet eller oljefirmaene? Slik det er i dag tar staten mye av denne risikoen og vi bør starte en prosess med å endre dette systemet, sa Elvestuen.

Mye av debatten om hvor langt nord norsk oljeutvinning skal gå, dreier seg om sårbare naturområder og den viktige iskantsonen. Iskantsonen er området i ytterkant av den arktiske havisen og er et spesielt viktig og biologisk rikt område. – Det vil bli en stor debatt fremover hvor langt nord og hvor nærme denne iskanten vi skal tørre å bore etter olje. Her må vi følge de faglige rådene og ikke øke risikoen for sårbare områder som allerede er under press som følge av klimaendringene, sa Nina Jensen.

Både petroleumsindustrien, norsk politikk, miljøbevegelsen og finanssektoren var representert da Eirik Wærness (Statoil), Tommy Hansen (Norsk Olje og Gass), Ola Elvestuen (Venstre), Nina Jensen (WWF Verdens naturfond) og Thina Saltvedt (Nordea) deltok på debatten som var arrangert av Arctic Frontiers, Statoil, UArctic og GRID-Arendal. Debattleder var Liv Monica Stubholt fra Selmer.