You’re viewing a version of this story optimized for slow connections. To see the full story click here.

Høy temperatur på Arktisk klimadebatt

Runa S. Lindebjerg

Story by GRID-Arendal 18 de agosto de 2017

Isen i Arktis smelter. Dette skaper nye muligheter i de nordlige strøk, men hvilken rolle skal Norge ta i de Arktiske områdene? Norge har forpliktet seg til Paris-avtalen men ønsker å fortsette å leite etter nye oljefelt i nordområdene. Dette skaper debatt.

Under debatten Arctic Frontiers arrangerte i samarbeid med flere partnere under Arendalsuka kom det frem tydelige motsetninger omkring norsk oljeutvinning i Arktis.

- Arktis er den regionen som er mest påvirket av global temperaturøkning, påpekte Nina Jensen fra WWF Verdens naturfond. - Det er derfor et paradoks at man diskuterer å utnytte issmeltingen i Arktis med å ta opp enda mer fossilt karbon, som tross alt er grunnen til denne temperaturøkningen.

Debatten ble bokstavelig talt het da petroleumsnæringen møtte miljøbevegelsen. Eirik Wærness (Statoil) og Tommy Hansen (Norsk olje og gass) påpekte på sin side at verden trenger energi og norsk olje kan være en del av dette selv i en fremtid der fornybar energi vil stå for en økende del av energimiksen, også i et scenario der verden når målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. For dem er det viktigere at en får erstattet kull som energikilde og dro frem norsk gass som en del av løsningen.

Tommy Hansen som representerer flere norske petroleumsbedrifter påpekte at de norske olje- og gasselskapene er opptatt av klima og miljø, og er tilhengere av Paris-avtalen. –Hver eneste dag jobber næringen med å redusere utslippene fra petroleumsutvinning, sa Tommy Hansen som også påpekte at etterspørselen etter olje og gass ikke vil forsvinne om vi legger ned petroleumsnæringen i Norge.

Moderator Liv Monica Stubholt og debattdeltagere Ola Elvestuen, Thina Saltvedt, Eirik Wærness, Nina Jensen og Thommy Hansen

Forbruket av olje og gass har derimot stor påvirkning på klima, en risiko Norge må ta hvis vi ønsker å fortsette og bore etter olje. Det vet finanssektoren som i større grad fremover legger klimarisiko inn i sine finansanalyser. Thina Saltvedt uttalte at dette vil gjøre mange petroleumsprosjekter i nord lite attraktive i et økonomisk perspektiv, på grunn av den høye risikoen knyttet til disse. – Etterspørselen etter olje når toppen før 2030, da er det risikabelt å investere store summer i kostbar utvinning av olje i avsidesliggende områder, sa Saltvedt.

Ola Elvestuen fra Venstre er derfor en av et voksende antall politikere som vil endre oljeskatteregimet av nettopp hensyn til den finansielle risikoen ved nye prosjekter. -Hvem skal ta denne risikoen, fellesskapet eller oljefirmaene? Slik det er i dag tar staten mye av denne risikoen og vi bør starte en prosess med å endre dette systemet, sa Elvestuen.

Mye av debatten om hvor langt nord norsk oljeutvinning skal gå, dreier seg om sårbare naturområder og den viktige iskantsonen. Iskantsonen er området i ytterkant av den arktiske havisen og er et spesielt viktig og biologisk rikt område. – Det vil bli en stor debatt fremover hvor langt nord og hvor nærme denne iskanten vi skal tørre å bore etter olje. Her må vi følge de faglige rådene og ikke øke risikoen for sårbare områder som allerede er under press som følge av klimaendringene, sa Nina Jensen.

Både petroleumsindustrien, norsk politikk, miljøbevegelsen og finanssektoren var representert da Eirik Wærness (Statoil), Tommy Hansen (Norsk Olje og Gass), Ola Elvestuen (Venstre), Nina Jensen (WWF Verdens naturfond) og Thina Saltvedt (Nordea) deltok på debatten som var arrangert av Arctic Frontiers, Statoil, UArctic og GRID-Arendal. Debattleder var Liv Monica Stubholt fra Selmer.