You’re viewing a version of this story optimized for slow connections. To see the full story click here.

En verden av potensiale under havoverflaten

Norwegian Blue Forests Network

Story by GRID-Arendal August 9th, 2017

Langs hele kyststripa vår vokser det unike marine skoger, som fisk, sjødyr og vi mennesker er avhengig av. De kalles blå skoger og i Norge består disse av tang, tare og ålegress. De blå skogene er i tillegg unike i klimasammenheng. Bevaring av de blå skogene er internasjonalt anerkjent som et viktig klimatiltak fordi de tar opp store mengder atmosfærisk karbon som er viktig for å redusere temperaturøkningen.

I kalde farvann, både på den nordlige og sørlige halvkule, er tareskogene viktige i en klimasammenheng. Nye beregninger viser at karbonfangst og lagring i tareskoger er på nivå med den i skog på land. I varmere farvann er sjøgressenger og mangroveskoger viktige. Selv om de arealmessig bare dekker 0,5 % av havbunnen, er det beregnet at de står for 50 % av all karbonlagring i marine bunnsedimenter.

Ålegrass.Foto: Havforskningsinstituttet/ Thormar
Nakensnegl på ålegrass. Foto: Havforskningsinstituttet/ Thormar

Samtidig yter de blå skogene viktige økosystemtjenester. De er svært artsrike og fungerer som gyte- og oppvekstområder for fisk og skalldyr. De er derfor viktige for matproduksjon på kysten og bidrar til å skape lokale inntekter, både fra fiske og turisme, samt at de forsyner kystbefolkningen med næringsrikt råstoff, byggematerialer og medisiner. Blå skoger bidrar også til vannkvalitetsforbedringer gjennom å ta opp næringssalter og fange sedimenter. I tillegg gir sjøgressenger og mangroveskog beskyttelse for kysterosjon fra stormer, oversvømmelser og tsunamier, noe som gjør dem særs viktige for klimatilpasning.

Økosystemer i tropiske blå skoger og ålegress i tempererte områder er også under sterkt press. Vern og bærekraftig bruk er derfor avgjørende. Tareskoger verden over er truet av nedbeiting fra store kråkebolleforekomster, fra overgjødsling og havtemperaturstigning. Bevaring, restaurering, bærekraftig forvaltning og kommersiell utnyttelse av blå skog kan bidra til karbonfangst, slik at svart karbonøkonomi erstattes med en blågrønn.

Saltmarsk i Tyskland. Foto: GRID-Arendal/Peter Prokosch
Mangroveskog på Bali. Foto: GRID-Arendal/ Lawrence Hislop

Norge, med sin lange kystlinje, forvalter Europas største tareskoger. Her har tare blitt høstet kommersielt i over 50 år. Det er i dag en milliardindustri og etterspørselen etter tareprodukter er sterkt økende, både til mat (som stabiliserings- og fortykningsmiddel, men også direkte og som fôrtilsetning) og i produksjon av medisiner, kosmetikk og jordforbedring.

Norge har internasjonalt vært et forbilde for bærekraftig høsting og bruk av marine ressurser. Norge har også støttet ”blå skog”-politikk på internasjonalt nivå, i sammenheng med FNs klimakonvensjon og FNs klimapanel. Utenrikspolitisk støtter også Norge prosjekter og programmer rettet mot blå skog-økosystemer med formål å forbedre forvaltning og bedre involvere lokale kystsamfunn for fattigdomsbekjempelse. Nasjonalt er bærekraftig bruk av marine ressurser en bærebjelke i Norges ambisjoner om å utvikle sin blågrønne økonomi.

Tare. Foto: NIVA/ Gitmark
Tang. Foto: Havforskningsinstituttet/ Thormar

Det norske blå skog nettverket (NBFN)

Det norske blå skog nettverket (NBFN) har som sitt mål å styrke den kollektive norske kunnskapsbasen om blå skog (mangrove, tare, havsenger, saltmarsker) slik at disse økosystemers fulle potensiale kan utnyttes maksimalt i til klimautfordringen og sikre bærekraftige leveranser av andre økosystemtjenester fra blå skog både i Norge og utlandet.

Det norske blå skog nettverket (NBFN) ble stiftet i 2014 og består av GRID-Arendal, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Vet du hva blå skog er? Og vet hvilken unik klima- og miljøeffekt den har? Kom til Arendalsuka og lær mer om blå skog mens du lytter til jazz og nyter småretter av tapas på byens hyggeligste takterrasse.

Posted by GRID-Arendal on 24. juli 2017